Bildet viser Fiskeriminister Marianne Sivertsen Ness som får teste vår VR teknologi ved et besøk hos GSG
VR er ikke framtiden. Det er et arbeidsverktøy vi allerede tjener penger på.
Mange bedrifter går glipp av fremgang fordi terskelen for å ta i bruk ny teknologi fortsatt er for høy.
Vi er skeptiske, vi venter på at andre skal teste først, og vi holder fast ved arbeidsmetoder vi kjenner. Samtidig øker kostnadene, driftsmarginene blir lavere, og behovet for effektivisering og bedre kostnadskontroll blir stadig større.
Da mener jeg det er nødvendig å stille et ærlig spørsmål:
Har vi egentlig råd til å la være å ta i bruk ny teknologi?
De siste årene har jeg jobbet mye med 3D skanning og VR i prosjektering, befaring, kvalitetssikring og problemløsning sammen med kunder og samarbeidspartnere.
Hos oss er ikke VR lenger noe vi tester for å se om det kan bli nyttig en gang i framtiden. VR har blitt en integrert del av arbeidshverdagen vår.
Gjennom VR kan vi gå inn i et prosjekt, se den samme virkeligheten og diskutere konkrete løsninger, selv om deltakerne befinner seg på forskjellige steder. Kunden, leverandørene og vi kan sammen kontrollere mål, plasseringer, tilkomst og mulige utfordringer før produksjonen starter.
Dette gir oss et langt bedre beslutningsgrunnlag, samt vi kan ta beslutningene raskt og dermed øke effektiviteten.
Vi bruker mindre tid, reduserer risikoen for feil og oppdager problemer tidligere. Samtidig får vi en bedre kvalitetssikring i direkte samarbeid med kunden og de andre aktørene i prosjektet.
I Finnmark kan prosjektene våre ligge flere hundre kilometer fra hverandre. Skal vi kjøre mellom 200 og 500 kilometer for å gjennomføre en befaring eller løse et problem, kan en arbeidsdag på ti timer fort inneholde bare fire timer med produktivt arbeid. Resten av tiden går med til transport.
Med VR kan jeg i løpet av få minutter være på en digital befaring i et prosjekt som ligger 500 kilometer unna.
Sammen med kunden og relevante leverandører kan vi undersøke utfordringen, diskutere alternativene og bli enige om en løsning. En halvtime senere kan vi være i gang med å produsere det som trengs, uten at noen av oss har brukt dagen på å kjøre eller fly.
Det er ikke en teoretisk gevinst. Det gir konkrete resultater.
I ett prosjekt sparte vi mer enn 4200 kilometer med kjøring til og fra kunden. Ved hjelp av 3D skanning, digital prosjektering og VR kunne vi preprodusere rørsystemene omtrent 90 prosent ferdig på vårt eget verksted, i stedet for å utføre hele arbeidet ute hos kunden.
Det reduserte tidsbruken, reisekostnadene og belastningen på prosjektet. Samtidig reduserte vi transportbehovet og de miljømessige konsekvensene.
Min erfaring er at yngre og fremoverlente ansatte ofte er mer villige til å teste slike løsninger. De ser gjerne raskere hvordan teknologien kan forbedre måten vi arbeider på.
Men dette handler ikke bare om alder. Det handler om kultur, nysgjerrighet og viljen til å utfordre etablerte arbeidsmetoder.
Mange tenker fortsatt at VR, digitalisering og kunstig intelligens først og fremst er relevant for store selskaper med mange ansatte og store teknologibudsjetter.
Jeg mener dette er feil.
En liten bedrift med to eller tre ansatte kan få minst like stor nytte av teknologi som frigjør arbeidstid, reduserer feil og gjør det mulig å delta i flere prosjekter uten å øke bemanningen.
For små og mellomstore bedrifter kan teknologien være forskjellen mellom å bruke dagen på reising og å bruke dagen på verdiskapende arbeid.
Vi kan i praksis reise tusenvis av kilometer og delta i flere prosjekter i løpet av én arbeidsdag, uten å bruke bil eller fly.
VR erstatter ikke mennesker, erfaring eller fagkompetanse. Men det gjør det mulig å bruke kompetansen vår på en langt mer effektiv måte.
VR er et verktøy som ved riktig bruk. kan gi bedrifter enorme fordeler.
Framtidens vinnere blir derfor ikke nødvendigvis bedriftene som har tilgang til mest teknologi.
Det blir bedriftene som klarer å se den praktiske verdien og faktisk tar teknologien i bruk.
